
Pansermaller er et trygt valg, men noen arter foretrekker kaldere vann enn kampfisken.
Bilde fra Wikimedia Commons
Kampfisk går for å trives sammen med «de fleste» andre akvariefisk, i alle fall hvis det er

Skalarer kan leve fredelig sammen med kampfisk. De kan også ete dem til frokost.
Bilde fra Wikimedia Commons
Her er noen fiskearter som normalt går bra sammen med kampfisk:
Her følger noen fisker som med litt flaks, list eller tålmodighet kan fungere fint i samme akvarium som kampfisk. Man bør helst ikke prøve å kombinere kampfisk med noen av disse artene hvis man er usikker, eller hvis man ikke har andre akvarier å flytte fisk til hvis det skulle bli problemer,
Praktbotia er notoriske finnenappere.
Bilde fra Wikimedia Commons
Her følger noen fisker som man skal være forsiktig med å holde sammen med kampfisk:
Hannkampfisk må holdes hver for seg. Det går ikke å ha to hannkampfisker fritt i samme akvarium. De kommer til å ta livet av hverandre; det er derfor de heter kampfisk. Unge hannfisk som vokser opp sammen er et unntak, men når begge begynner å bli voksne er det aldri godt å si hva som vil skje, og når.
Jeg har hørt rykter om at det finnes kampfisk som er «kjemisk kastrert» med hormonbehandling, slik at flere hanner kan gå i samme kar. Selv ser jeg ikke poenget med å ha fisk hvor adferden er endret til noe unaturlig. Det er også etiske problemer med å frata dyr kjønnsdriften bare for underholdnings skyld. Jeg anbefaler derfor alle som måtte komme over slike fisker, å styre unna. Hvis man vil ha fisk som oppfører seg som guppy, kan man jo enkelt og greit kjøpe guppy.
Min erfaring med å ha praktbotia sammen med slørkampfisk, er at det kan gå fint i flere måneder. Plutselig får botiaene smaken på slør, og så eter de finnene av ham. Når de først har fått smaken på kampfisk, glemmer de det heller ikke.
Andre botia-arter har jeg ikke erfaring med. Jeg kommer heller ikke til å ta sjansen, fordi jeg vet at botiaer ikke er så forskjellige i matveien.
Hunnkampfisk og plakater (kortfinnede kampfisk) kan det imidlertid gå bra med; for det første har mye mindre «godteri» på seg og for det andre er mye raskere å svømme.
Av ciklider er det mange arter som ikke går sammen med kampfisk. De større ciklidene kan sluke kampfisken, mens de mindre ciklidene lar seg irritere over den. Selv har jeg både sett søramerikanske dvergciklider som kjeppjager kampfisken og afrikanske ciklider som slåss med den, og jeg gjetter at de fleste territorielle ciklidearter kan være problematiske.
Hvis man innfører dvergciklider i et kar med kampfisk, bør man ta kampfisken ut slik at ciklidene får tid til å gjøre seg kjent før kampfisken begynner å plage dem.

Piraya? Ikke tenk på det engang.
Bilde fra Wikimedia Commons
Øreål(wp) er treige men glupske, og de kan fort lage middag av en litt for nysgjerrig kampfisk.
Det er i tillegg mange fisk som liker smaken på kampfisk-slør, eller bare biter etter alt som flagrer. Eksempler: Praktbotia(wp), sitrontetra(wp), og andre mellomstore til store tetraer/pirayaer (selvsagt), samt karpefisker som kileflekkrasbora(wp) og tigerbarbe(wp).
Noen akvarister sverger til å ha flere hunner sammen med hannen. Dermed vil hannen fordele villskapen sin på hunnene, slik at ikke én av dem må tåle alt jaget alene.
Men hunnene er også territorielle, selv om de har mindre territorier enn hannene. Plass har derfor stor betydning i slike tilfeller. For å ha en hann og en hunn sammen, bør akvariet være på minst 50 liter og godt beplantet. Vegetasjon kan skape skiller mellom territoriene, og bidra til at kampfiskene ikke ser (og irriterer seg over) hverandre hele tiden. Likevel er det ikke uvanlig at hunnene etablerer en slags hakkeorden, der den svakeste hunnen får gjennomgå, både fra hannen og hunnene.
Den tryggeste måten å fordele fiskene på hvis man har flere kampfisk, er rett og slett en kampfisk i hvert akvarium, uansett kjønn. Da kan man være helt sikker på at de ikke skader eller stresser hverandre. Kampfisk er svært asosiale dyr, og noen kjernefamilie eksisterer ikke i deres verden.
Hvis man skal ha et akvarium med bare hunner, vil antall hunner (jo flere jo bedre) og tilgjengelig plass (jo mer jo bedre) avgjøre hvor mye krangling og hakking det blir. Siden også hunnkampfisk har svært forskjellige personligheter, bør man ha et ekstra akvarium som man kan flytte eventuelle mobbere eller mobbeoffer til.
Mange foretrekker å holde kampfisken sin helt alene. Kampfisk har ingen problemer med ensomhet. I et lite akvarium uten noe som beveger seg, kan den likevel bli ganske passiv.
Løsningen er å gi fisken et bedre og mer variert fritidstilbud - helst i form av et større akvarium den kan utforske. Å sette inn andre fisk kan også bøte på monotonien, såfremt du finner en art som passer.
Sist endret av: Lars den 28.2.2010.
XHTML sist oppdatert: 11.01.2010.