Pieter Bleeker (bildet) beskrev i 1850 gruppen Betta som den siamesiske kampfisken 60 år senere ble plassert i. Bilde fra Wikimedia Commons
Systematikk
Siamesisk kampfisk (Betta splendens, Regan(wp), 1910) er altså krabaten som denne siden altså handler om.
Andre vitenskaplige navn på siamesisk kampfisk (brukt synonymt i litteraturen): Betta trifasciata, Betta pugnax, Betta rubra, Macropodus pugnax.
Kampfisker (Betta, Bleeker(wp), 1850), er en slekt med både munnrugende og skumredebyggende arter. Ikke alle artene er like aggressive.
Macropodusinae (Hoedeman, 1948) er kampfiskens riktige gruppe, skjønt den ofte blir beskrevet som Anabantidae eller Belontiidae.
Guramier(wp) (Osphronemidae, Bleeker, 1859) er en stor gruppe labyrintfisker. Mange er populære akvariefisk.
Labyrintfisker(wp) (Anabantoidei) består av over 80 arter fordelt på de fire familiene
Anabantidae, Belontiidae, Helostomantidae og Osphronemidae.
Artene i denne gruppen har evnen til å puste luft ved hjelp av et organ i hodet kalt labyrinten.
Piggfinnefisker(wp) (Perciformes) består av 19 underordener og over 9 000 arter, stort sett rovfisk i grunt vann.
De mangler fettfinne.
Bukfinnene har én pigg og fem myke stråler, og sitter langt fremme.
Brystfinnene sitter på sidene.
Strålefinnede fisker(wp) (Actinopterygii) omfatter blant annet størfisker (Chondrostei) med 25-30 arter, bikirer (Polypteridae) og dynnfisk (Amia calva).
Kjevemunner(wp) (Gnathostomata) inneholder alle virveldyr med unntak av slimåler og niøyer, og man kan si at kampfiskens stamtre møter menneskets omtrent her. Gruppen oppsto i fersk- eller brakkvann for 440 millioner år siden.
Ryggstrengdyr(wp) (Chordata, Bateson(wp), 1885) er kjennetegnet ved at vi har en elastisk støttestav kalt ryggstrengen.
Deuterostomier(wp) (Deuterostomia) er så avanserte at vi spiser og gjør fra oss gjennom to forskjellige hull, og utgjør fem prosent av alle kjente dyrearter.