
Noen typer tørrfôr.
Bilde fra Wikimedia Commons
I naturen spiser kampfisk stort sett insekter og andre smådyr, som den finner i området fra et par centimeter under overflaten til noen millimeter over. I akvarier spiser de stort sett det du gir dem. Yngel stiller naturlig nok sine egne krav til fôret.
Noen greie tommelfingerregler er å fôre én eller to ganger om dagen.
Ikke gi mer enn fisken(e) klarer å spise på 1-3 minutter. En frisk fisk er alltid sulten, så det er ikke noe poeng i å synes synd på den når den febrilsk svømmer mot fôringsplassen ved det minste glimt av deg. Det betyr bare at den har lært noe.
Det er viktig å variere på kosten. Ensidig fôring kan føre til sykdommer, for eksempel dropsy eller svømmeblæredefekt. Immmunforsvaret blir dårlig, så fisken blir mer mottakelig for alle sykdommer.
Fôringstiden er en ypperlig anledning til å observere fiskene. Man får se de mer sjenerte eksemplarene som vanligvis gjemmer seg, og man kan studere fiskene for å se etter tidlige tegn på sykdom e.l. Hvis man befinner seg i nærheten hver gang fiskene eter, begynner de også å assossiere eieren sin med mat. Det kan bidra til at ser fiskene oftere.
Når man skal «feite opp» kampfisken, få ungfisk eller skadde finner til å vokse fortere, styrke immunforsvaret midlertidig, eller få kampfiskene i humør for lek, kan man gi dem noe proteinrikt fôr.
Noen bruker okselever eller biffkjøtt. Mange advarer mot å bruke jevnvarme dyr som matkilde for fisk. Dette fordi pattedyr og fugler kan inneholde fett-typer som ikke lar seg bryte ned ved lave temperaturer. Siden fisk er vekselvarme og stort sett holder lavere temperatur enn pattedyr og fugler, kan disse fettstoffene hope seg opp i fiskekroppen og forårsake sykdom og skader på indre organer.
Frosne eller levende mygglarver er veldig bra, men det er ikke lurt å overdrive «kraft-fôret». For mye protein over lang tid gjør fisken feit og lat, det svekker immunforsvaret og forurenser vannet.
Fisk er vekselvarme dyr, noe som betyr at de ikke bruker energi på å holde varmen. De flyter vektløst i vannet, så de trenger heller ikke å bruke energi på å holde seg oppreist. Derfor klarer fisk seg vanligvis lenge uten mat. Overfôring tar livet av mange flere akvariefisk enn utsulting gjør.
Voksne fisk klarer utmerket en uke eller to uten mat. Feriefôr-tabletter vil jeg ikke anbefale. De forurenser vannet uten å hjelpe fiskene.
I perioder der tilgangen på mat er dårlig, reduseres fiskenes forbrenning. Forbrenningen reduseres ytterligere hvis du senker temperaturen noen grader før du reiser bort.
Skal du være borte mer enn to uker, bør du ha noen til å komme og mate fiskene, eller investere et par hundrelapper i en fôrautomat fra dyrebutikken. Mens du er på bortreist bør fiskene få sparsomt med fôr, siden du uansett ikke får skiftet vann før du er tilbake.
Kampfisk kan finne på å slutte å ete, og nekte å ta til seg mat igjen før de får frosne mygglarver eller annet proteinrikt fôr. Hannene er mer kresne på maten enn hunnkampfisk, og kan finne på å streke helt til de får noe levende. Det kan hjelpe å la kampfisken faste i to-tre dager, for å se om den får opp appetitten igjen, før man eventuelt setter i verk større tiltak.
Sist endret av: Lars den 26.3.2009.
XHTML sist oppdatert: 11.01.2010.